torsdag 2. juni 2011

Thats life

Livet inneholder harde realiteter som ikke alltid er lett og forstå, men noen ganger kan ting enkelt forklares.

Jeg er en sånn person som gråter av absolutt alt. Triste filmer, en god sang, se mennesker som er glad i hverandre og tegnefilmer. Ja tegnefilmer.
I går måtte jeg gråte en skvett da også, her kommer grunnen:

For ett par dager siden så tok Tom-Andre ( gubben) med vesla på en liten fiske tur etter barnehagen. Målet var å få tak i noen småfisk som vesla kunne ha i en kasse utenfor her.
Jaggu kom tilbake med 3 små små ørret, som fikk bosted i en lekekasse på verandaen.

Vesla kom ut i går og skulle sjekke fiskene hennes da hun oppdaget at den ene var død.
"mamma kom! den ene fisken er død!"
Jeg kom og sa at da måtte vi ta den ut av kassen og kaste den. Det var liksom helt i orden for henne. Vi fant en spade som hun tok den opp av vannet med og bar den forsiktig i spaden rundt hushjørnet.
Der satt min venninne Kine. Linnea sa 
" Kine, den ene fiske er død. Den ville ikke svømme med vennene sine mer"

Da kom jo selvfølgelig tårene hos meg. Noe så enkelt sagt, men likevel så trist. Nå skal det sies at jeg stod og lo ganske godt samtidig som tårene kom, av meg selv vel og merke:)
Latter og gråt om hverandre. Typisk meg.

Linnea: "stakkar fisk. nå er det bare 2 igjen"


1 kommentar:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...