mandag 23. april 2012

Forran tv'en

Da var det mandag. Og realiteten av rettsaken preger hverdagen igjen. Jeg sitter igjen benket forran tv'en. Jeg er en av de som tar dette veldig innover meg, og følger nøye med.
Hvis jeg ikke har vært på jobb, så har tv'en vært min jobb. Der har jeg sittet konstant, og der sitter jeg nå.
Det er veldig mange forskjellig meninger om hva man skal, burde gjøre. For eksempel at man ikke må gi ABB den oppmerksomheten med å sitte og følge med. Det er jo dette han vil. MEN for min del så klarer jeg ikke la være.
Det har vel med det at jeg er nysgjerrig på hva som får ett menneske til å gjøre dette. Hvilken begrunnelser som ligger til grunn. Selv om det ikke finnes noen som helst grunn eller unnskyldning til disse handlingene!
Jeg sitter konstant med klump i magen og tårer i øynene. Det hele virker helt utenkelig, det kan ikke stemme, det kan ikke være sant, det er ikke virkelig, MEN DET ER DET!
Det er på alle måter umulig å sette ord på dette. Det finnes ikke ord som kan beskrive det vi alle føler.
For ikke å snakke om de pårørende. Det marerittet vi alle føler, er i en helt annen dimensjon for de.
All verdens varme og gode tanker til de pårørende !
Jeg så en dame her på tv i stad som sa at hun følte av de var alle hennes barn. At hun hadde mistet 77 barn. Det var flott sagt, og en god beskrivelse av følelsen vi sitter med.

For de som er i og nær Oslo, så skal det være en markering kl 12,00 på torsdag. Vær med å syng Lillebjørn Nilsen's "Barn av regnbuen" inn til ABB på Youngstorget.


Bilde er fra rose og fakkel toget vi gikk i på Hadeland.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...