tirsdag 4. desember 2012

Alice in wonderland

Da sitter jeg her igjen.Tilbake på Modum Bad.
1 uke i vakre omgivelser med beinhard jobbing med spiseforstyrrelsen.
 Forskjellen er at denne gangen er det på ordentlig og ikke på prøve slik som sist gang. Kjenner dette veldig godt i kroppen. Hver eneste celle stritter i mot, føler på alt og nervene sitter utenpå og stråler utover. Det eneste som står i hodet på meg er mat, mat, mat, mage, mage, mage, kvalme, kvalme, vekt, vekt, vekt.
Hodet er i fullstendig forsvars posisjon. Et kaos av følelser løper løpsk fra topp til tå, med frykten som nummer 1 i toget. Etterfulgt av tårer som presser på bak øynene til enhver tid,
Men bak alt dette så er det en smule mot. Mot til  gjøre det som er bra for meg og familien. Mot til å overvinne frykten i øyeblikket. Jeg bare håper denne følelsen tar over for frykten og usikkerheten.
Det er jo dette jeg vil! Hvorfor skal det være så jævlig vanskelig?!
Ambivalens gå å legg deg!!


Uansett.. ballen har begynt å rulle. Og jeg håper den forsetter å rulle videre.. Knuser mange hindringer på sin vei.

Det hjelper selvsagt at jeg har ett godt støtte apparat rundt meg. Fastlege, terapeut på DPS, familien, personalet her på Modum og ikke minst de flotte jentene som går igjennom det samme som meg. 

Nå har jeg vært her i 2 dager. Bare 3 dager til nå så drar jeg hjem til familien med julekos som neste agenda:) Åh om jeg savner de der hjemme..
Da er det 5 uker til neste innleggelse her på Modum. Tror virkelig Modum er stedet for å bli frisk. 1 uke i mnd i 6 mnd skal jeg nok klare. ikke sant? Go team Renate.

Legger ut litt bilder på Instagram av vakre Modum Bad i ny og ne

Have a nice one!
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...