tirsdag 8. oktober 2013

En stor gave..

Det har seg nemlig sånn at som mor så får du en del gaver av dine barn. Noen fantastisk flotte gaver som for eksempel flotte strekmennesker som plutselig har fått øyne og munn ( stolt mamma), og noen ikke fult så flotte gaver ( les: selvlaget dorullnisser der ingenting sitter der det skal, men du tar på deg ett overasket ansikt og roper så høyt du kan " ÅÅÅÅH så fiiiin! Tusen takk!").
Her om dagen fikk jeg noe jeg betrakter som en veldig fin gave, nemlig Vakre lønneblader i høstens farger, av min gavmilde jente.



Noen gaver er til og med ubevisste gaver. Særlig ett tonn med sand i sko som plutselig fyller hele stue gulvet. Eller ett annet tonn sand/stein som tydeligvis var i en eller annen lomme, og nå sitter fint klistret til resten av klærne som kom "rene" ut av vaskemaskinen.

I dag slo det meg hvor en fantastisk takknemlig mamma jeg MÅ være. Nemlig da min sønn gravde seg i nesen og gav busa til meg med den største selvfølgelighet. "Nei nå assa" Dette har jo selvfølelig være nettopp det tidligere. En STOR SELVFØLGELIGHET. Men nå som det store 3 tallet er rett rundt hjørnet så er han for gammel til å gi mamma sine buser.
"Nei Lian. Jeg kan hente papir til deg. Mamma vil ikke ha busa, men jeg henter papir."
Gutten ser da bare litt rart på meg, ser at jeg tar bort hånden min som han hadde planer som å gjøre av den grønne busa og KLINER busa på genseren min. Før han snur seg rundt for å se på Fantorangen.
Vel, vel... Sånn er det å være mamma. Så hvis du ser en buse på genseren min så vet du hvorfor.

Med ett nå buse-fritt ansikt så klarer ikke mamma la være å kose på.



Nå sitter jeg stuck i sofaen med min "gode latter kompis" Else Kåss Furuseth, før jakten på sengen starter. 

Have a nice one!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...