søndag 24. november 2013

"Jeg gikk en tur på stien.."

I dag morres våknet jeg opp til den deilige luften i nordmarka. Jeg skulle gjerne ha langet ut om hvor "perfekt" min morgen var i disse idylliske omgivelser, men slik var virkeligheten: Jeg våknet med dundrende hodepine til at Mannen og Linnea kranglet om påkledningen. "Jeg ER varm Pappa, jeg vill ikke ha på dress!" "Nå tar du på den den dressen, ellers får du ikke være med ut" Og dette gikk som ett mantra om igjen og om igjen til kråketrollet i sengen glefset ut "Nå slutter dere å rangle, Linnea kle på deg!"
Det tok ikke mange sekundene før hodepinen slo meg ut igjen. Zzzzzz.. Og da jeg våknet neste gang så jeg ett meget idyllisk bilde ut vinduet. Barna lekte og koste seg inni hundegården imens Mannen sto ved de eldgamle slipesteinen og slipte kniven sin. For at ingen skulle merke jeg var våken så snek jeg meg ut av sengen, inn på badet, ut for å tenne meg en røyk ( døra var vanskelig å lukke igjen stille nok), inn igjen på kjøkkenet for å lage meg den himmelske morgen drikken. Jeg satte meg ned ved frokost bordet med mr Coffee og et Donald blad og sukket lettet ut da "planen" funket.
Jeg fikk meg 10 gode minutter før virkeligheten setter inn i form av Mannen som ferska meg: "næmmen sitter du her du a?" "Ehh ja.. Jeg kommer straks" Men jeg fikk en rolig start da, det kommer alltid godt med ;) Missforstå meg rett jeg skulle gjerne hatt en picture perfect morning med klemmer, ferske rundstykker og collgate smil jeg assa, men jeg er IKKE ett morgen menneske.


Da kaffenkoppen kicket inn sammen med paraceten for hodepinen var smilet på plass. Nemlig :)
Idag skulle vi nemlig på tur! Så da pakket vi med oss kjeks, kakao, dopapir og sitteunderlag og tok bena fatt. Turen gikk opp i skogen bak Trehjørningen gård og opp til Øyvann. Det var 1,4 km på en isete sti. Jeg som har "markirompa" skulle helst ha travet avgårde men slik går det ikke med småbarn på slep. Jeg ble mektig imponert over minimannen. Ingen hinder for stort eller is for glatt. Hoppet innover stien som han aldri hadde gjort noe annet. Imens Linnea lot som hun stod på skøyter og knuste is. Det tok sin tid å komme frem, men det er godt det å, Lære seg ta livet litt mer med ro. Alt trenger ikke komme i 4G fart vel?








Etter hygge ved bålet, lek med pinner, lek bak busker og brente lepper etter alt for varm kakao, tuslet vi hjem. På veien møtte vi ett gammelt ektepar som sa " Neimen har disse småtassene gått hele veien hit? Det var imponerende!" Så da lever vi litt på den da. Den spreke familien. 

Da var det bare å pakke og rydde etter oss, og kjøre hjem igjen. Så da vil jeg bare takke min "perfekte" og "uperfekte" familie for en fin helg <3 Med både smil og krangling. Thats life!
Den perfekte helg sluttet med den perfekte slutt. Nemlig at vaskemaskinen konka. Yes! Da bytter vi ut jule flesket med gråpapir i år. Karma?

Have a nice one!

video

Avslutter med en liten trall...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...