onsdag 11. desember 2013

"Det brenner i huset mamma!"

Neida, det er ikke fullt så ille. Men det var det vesla skrek ut da vi stod på badet og pusset tenner : "Det lukter brann her... DET BRENNER I HUSET MAMMA!"
Brannen som nevnt var bare mors forsøk på å få fyr i peisen. Jeg er som regel en racer på det bare så det er sagt, men idag var det pipa sin skyld. Den ville ikke trekke ut røyken, som resulterte i at stuen ble full av røyk. Så her lukter det godt kan du skjønne. Skule trodd vi har fyrt bål midt i huset her.
Da var det bare å lufte ut så godt det lar seg gjøre... Brrrrrr... Men nå er det deilig og varmt :)


En gammel kurv som satt rundt en vinballong brukes til ved-kurv.


Ellers så kan jeg nevne at det fullstendig perle feber i huset her. Linnea perler og perler med STOR entusiasme og kreativitet. Alt skal strykes og samles på. Det gir henne mye glede, god konsentrasjon og selvtilfredsstillese. Mor er selvsagt uber stolt, lenge leve kreativiteten.
Lian viser lite interesse for perlingen. Det blir for smått og han takler dårlig det han ikke får til. (les: kaster på gulvet og løper sur vekk) Men det betyr ikke at han ikke får utfoldt seg kreativt. Er det noe som står høyt i boken hos mini mannen for tiden å er det togbane!
Lian bruker MYE tid på rommet sitt. Der tar setter han på sin favoritt film "Polarekspressen" og tar frem togbanen. Get the picture? Tog, tog, tog. Når jeg kommer å banker på og lukker opp døren for å se hvordan det går med han, så får jeg bare beskjed om å komme meg ut igjen før han lukker døren rett forran ansiktet mitt. Så kan tro han koser seg der oppe :)
Sist men ikke minst så skal du se disse banene han setter sammen! De svinger hit og dit og dekker hele gulvet. Mamma hjertet har ikke sjans til å pakke det vekk før leggetid, så da blir det noen snuble turer over i mørket på undertegnede.



Formen har vært ganske så crappy de siste dagene. Men slik er å å ha kronisk bihulebetennelse, hey ho klar for en nye runde med det, jippi! Forutsetningen for dagens treningsøkt var heller laber, men når man først setter igang... I'm alive!
Du vet når du føler at folk ser på deg og ler, men du er litt usikker på om det bare er paranoiaen som spiller deg ett puss. Vel denne gangen var det ingen paranoia. Jeg skjønner godt at folk ler jeg, der jeg sitter rød i trynet og presser kroppen hardt med det andre ser på som minimalt av vekter. "Bare le du, den som venter på noe godt..."

To dager igjen til Lucia! Note too self: kjøpe lucia drakt i morgen. Da vesla mi har fått æren av å være selveste Lucia <3

Have a nice one!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...